6 måneder og 14 dager

Det er helt rart å tenke på hvor fort tiden går. Plutselig er det lille vesnet som har ligget i mange måneder inne i magen min, kommet ut og allerede blitt ett halvt år!

Veldig mange sier mens du går gravid at du må huske å nyte tiden for det går så veldig fort – og det har det virkelig gjort for vår del. Jeg synes ikke det er lenge siden han var nyfødt, men samtidig så var han ikke nyfødt så lenge. Med engang han holdt hodet selv gikk han fra nyfødt til baby, og baby er han forhåpentligvis en god stund enda.

Siste mål (for en måned siden 5 måneder + 19dager) ble han målt til 71cm og 7860g. Han følger kurvene sine og vokser godt. De siste ukene har han blitt mer og mer gutt, ikke bare baby, både i utseende og i måten han oppfører seg på. Det er veldig moro og ikke minst interessant å følge med på utviklingen hans.

Det herligste med Ole Erik er at han alltid er blid! Han smiler og ler heletiden. De få få gangene han ikke gjør det er det fordi han enten er trøtt og hvertfall ikke skal sove, eller at han er sulten.. men det er jo den eneste måten å si ifra om at noe er galt på så da må han jo liksom få si ifra.

Jeg hadde store forhåpninger om å oppdatere dere jamt og trutt om livet som småbarnsforeldre, men så kom det noe i veien og da ble det liksom ikke like moro. Nå har jeg blitt spurt om å blogge litt om barneklær og barneleker, så da kan det jo hende det skjer litt her inne igjen også.

Tusen takk til alle som er innom og ser om det har skjedd noe, jeg følger med på bloggen og seertall, selv om jeg ikke har blogget på en stund

Fødsel trenger ikke være jævlig

Jeg har, som flere av dere allerede vet, hatt mase-rier i to måneder og vonde kynnere har jeg i grunn hatt gjennom hele svangerskapet. Dette gjorde at jeg ble veldig usikker på om jeg ville kjenne når de ekte riene kom, men jeg fikk klar beskjed fra mange hold om at når de ekte riene kom – ville jeg definitivt kjenne forskjell. Vel.. så feil kan man altså ta, for hadde ikke jeg tilfeldigvis tatt tiden på riene, kunne det like gjerne vært vonde kynnere eller mase-rier.

Jeg våkna rundt klokka åtte på morgenen av noe jeg trodde bare var vonde kynnere. Det ga seg liksom ikke, og jeg begynte å ta tiden (kun for å se hvor ofte de kom og hvor lenge de varte). Jeg var ganske sikker på at det hele ville gi seg igjen, for dette hadde jeg kjent hver natt i omlag to måneder, så det var i grunn ikke noe uvant for min del. Jeg lå i senga og tok tiden til klokka nærma seg elleve, og de kom bare oftere og oftere. Nå lå de av og på, rundt to og et halvt minutt. Jeg bestemte meg for å ringe fødeavdelingen i Drammen, bare for å høre om jeg skulle komme inn på kontroll da jeg ikke var sikker på om fødselen hadde starta, eller om det nok en gang ville gi seg. De ville ha meg inn på kontroll med en gang – så da var det bare å få bonden ut av traktoren, og kjøre ned til sykehuset. 

Når vi kom opp på fødeavdelingen (ca. klokka 12) målte jordmor meg til fire cm åpning, og vi fikk med en gang utdelt et føderom. Der måtte vi bare finne oss godt til rette, fordi førstegangsfødende.. da kan det jo veldig ofte ta litt tid. Jeg ville først prøve uten epidural, ikke for å virke overlegent sterk eller noe, men fordi jeg har hørt at epidural kan forlenge fødselen noe voldsomt da kroppen får slappet av. De to første timene gikk det veldig bra, og vi gikk opp fra 4 til 6 cm veldig raskt. Time nummer tre derimot, gikk ikke fult så bra. Etter å ha prøvd å ligge både i den ene og andre stillingen, stå på alle fire på gulvet, og henge på prekestolen, fant jeg ut at jeg rett og slett ikke gadd å ha det unødvendig vondt når det uansett kom til å ta lang tid, og bestemte meg for å prøve epidural. Det var definitivt noe som virka på meg, for etter å ha fått de smertestillende gikk det hele som en drøm. Ikke hadde jeg vondt overhodet, og det eneste jeg kjente fra riene var at jeg måtte på do. Ikke dro epiduralen ut tiden heller – for kun kort tid etter, gikk vannet og ikke lenge etter det igjen ble jeg målt til 7 cm åpning. Fra 7 til 8 cm gikk det noen timer, men det gjorde ikke noe for jeg kjente jo ingenting. Vi fikk i oss litt mat, og drakk veldig mye, vi måtte jo prøve å få i oss noe næring før det virkelig skulle ta seg opp. Klokka ble syv på kvelden og jordmoren tok sin siste måling før vaktbytte, og målte 8 cm åpning. Vaktbytte klokken halv åtte på kvelden, og den nye jordmoren målte 10 cm åpning og fant en ny hinne på fostervannet som hun tok med en eneste gang. Da var det i grunn bare å vente på press-rier. Å ligge til neste dag var plutselig ikke lengre et tema, denne ungen skulle komme nå! Jeg var veldig redd for å revne, og det gjorde nok at det tok noe lengre tid enn nødvendig.

Jeg turte ikke å presse for fult til og begynne med, men etter 20 minutter og 6 skikkelige press var den lille prinsen på brystet mitt. 

Jeg forventet vel i grunn at det skulle være helt forjævlig å være på fødestuen. Man får liksom bare høre om alle de vonde fødslene, og ikke så ofte om de andre. Alle forteller om hvor jævlig det er, om alle som revner den ene eller andre veien, om alt blodet som spruter ut av en, hvor lang tid det går og mer til.

Jeg synes helt ærlig ikke at det var så ille. Det er ikke ment som skryt, og jeg mener heller ikke at jeg er suveren på noen som helst måte, men jeg var rett og slett utrolig heldig! Det var en fødsel helt etter boka. Det gikk veldig fort (til førstegangsfødende å være), ikke gjorde det alt for vondt (jeg har ikke glemt hvor vondt det var den siste timen før epiduralen, au! men dog), og ikke ble det noen komplikasjoner før, under eller etter fødsel heller. Mange tror at fødsel kun er god prestasjon av mor, men fødsel er egentlig en samarbeidsoppgave, og jeg er utrolig glad for at jeg hadde Ole Kristian ved min side. Det er ikke alltid man får gjort noe, men hjelpe med massasje, varmeputer, pushing og støtte, og bare det å vise at hun ikke går gjennom det alene – det er virkelig alfa o omega. Jeg er veldig fornøyd med en fødsel som dette, og jeg er virkelig glad for at jeg ikke ofret én eneste tanke på å grue meg til fødselen, for det hadde virkelig vært å kaste bort tid! Ikke gru deg på forhånd – det trenger ikke å være jævlig!

Den lille prinsen var akkurat passe stor 3320 gram, 50 cm lang og hode på 35 cm, hadde allerede i det han kom ut fått fin farge, mye hår og var selvfølgelig helt perfekt. 

#gravid #fødsel #baby #nyfødt #heldig #opplevelse #familie #mamma #momtobe #sommer #sommer2018 #august #barn #foreldre 

Redd jeg ikke får beskjed

Jeg har hørt mange venninner fortelle om sine graviditeter og fødsler, og gruer meg overhodet ikke til selve fødselen. Det jeg er redd for er om jeg vil skjønne at fødselen er i gang.

Jeg har gjennomgått flere ganger med jordmor hva som skal skje når, og hvilke tegn jeg skal se etter. Men så har jeg flere venninner som har fortalt at vannet ikke har gått, og også flere venninner som har trodd riene bare var kynnere…

Jeg har hatt vonde kynnere nesten hele veien, og for ca. to måneder siden begynte de første maseriene. Jeg var sikker på at fødselen var i gang ettersom kynnerene bare ble vondere og vondere, kom regelmessig, og varte til slutt opp mot et minutt med 7 minutter mellomrom. Eneste grunnen til at jeg ikke ringte føden var at det varte i 1 – 1,5 time også ga det seg. Så gikk det plutselig to timer til det begynte på nytt igjen. Slik har det vært så å si hver natt siden, så det er ikke mye en får av søvn om natten. Jeg prøver å sove litt innimellom på dagtid for å ta igjen det tapte, men man blir selvfølgelig sliten av å drive på sånn..

Hver gang jeg nevner at jeg er redd for å ikke merke at fødselen er i gang får jeg høre du kommer til å kjenne når riene setter i gang.. Men jeg er redd jeg kommer til å forvente at de skal være så vonde at jeg vil tro det bare er vonde kynnere.

Nå har jeg nok en sånn kveld/natt. Vonde kynnere ca. hvert 15min, de varer alt i fra 5 sek. til 30 sek. og blir bare mer og mer intense. På mandag har jeg time til jordmor igjen, så får høre om hun har noen tips både på å vite at man ikke går glipp av noen tegn, og tips til å få sove..

Det er nå 10 dager igjen til termin, hodet er festet, magen har sunket og vi er klare til å få han i hus ♡

#fødsel #redd #gravid #baby #familie #hverdag #personlig #momtobe

Prosjekt barnerom

De siste ukene har jeg prøvd å begynne på barnerommet. Ja, jeg vet,  jeg skulle begynt mye før, men det har bare blir utsatt og utsatt pga. veldig mye rot. Jeg pussa nemlig opp et annet rom i fjor sommer, og da kom alt som var til overs fra det rommet inn på det som nå skal bli barnerom. Jeg har sagt i lange tider at jeg skal begynne på rommet, men det var ikke før Ole Kristian plutselig (uten å bli spurt eller noe) hadde rydda det meste, at jeg faktisk begynte. Jeg trengte nok den lille dytten for å komme i gang. Nå har jo Ole Kristian brekt tommelen, og da vil ikke jeg at han skal drive på med noen form for oppussing. Jeg prøver derfor å jage han unna som best jeg kan, så den ikke bare blir verre.

Plunderet med å starte så seint i svangerskapet er at man aldri riktig vet om man blir i dårlig form, hvor utholdende man er eller om man kanskje til og med føder før tiden. Jeg merker veldig godt at jeg slett ikke er like utholdende som før. Jeg kunne holde på hele dagen, seint og tidlig, men nå er det bare så vidt jeg får gjort noe, før kroppen sier ifra.

Dette måtte gjøres:
♡ Legge isolasjon i den ene veggen
♡ Male veggene
♡ Male lister og tak
♡ Legge nytt gulv
♡ Innredning

Jeg har fått god hjelp av min venninne Hege til å sette igang. Med full oversikt over hvor dårlig tid vi har,  begynte vi med å isolere den ene veggen som ikke var isolert. Det var en innevegg, hvor alt i grunn var klart. Vi måtte bare ta av plankene, legge inn isolasjon og på med plankene igjen.

Det neste var å male hele rommet; vinduer, lister og vegger med grunning. Ikke tak, da det allerede står masse innpå rommet – rekker ikke taket i første omgang. Etter at grunningen var på, kunne jeg male første strøket i fargen sand. Jeg valgte den fargen fordi den er ikke kaldt og ikke varm, og passe lys til et barnerom. Jeg tenkte først å gå for en blåtone, men det skal så mange forskjellige blåtoner inn på det rommet i interiør, at det turte jeg ikke gamble på.

Jeg rakk akkurat å male én og en kvart vegg, før kroppen sa nei. Og da sa den så skikkelig nei, at jeg har ikke rørt hverken pensel eller rull etter det.

Jeg lurer på om jeg skal prøve å male litt igjen i dag, og prøve å bli ferdig med en vegg til. Tør ikke sette høyere mål enn en vegg om gangen når det gikk som det gikk sist, masse kynnere som utvikla seg til maserier. Samtidig som jeg selvfølgelig lengter veldig etter å bli ferdig, og kunne innrede!

#mamma #gravid #oppussing #diy #male #barn #barnerom #nursery #pregnant

Stikking i magen

I dag har jeg hatt veldig mye stikking i magen. Jeg klarte ikke å finne en eneste ligge-, sitte-, stå-stilling for å få den til å forsvinne, og ble redd for at noe skulle være galt med lillegull. Jeg ringte til jordmor for å høre, jeg har jo ikke vært gravid før så jeg aner ikke hva som er normalt og ikke..

Jordmor fortalte at stikking og strekking er helt normalt, og at det bare blir mer av det da barnet vokser og kroppen gjør seg mer og mer klar for fødsel. Det kjennes ut som noen stikker et spyd under det ene ribbeinet mitt og helt ut i andre enden, så vil ikke si det kjennes ut som noe strekker seg, men iom. jordmor var helt rolig, ble jeg rolig jeg óg.

Jeg fikk videre beskjed om å holde meg rolig og puste meg gjennom det. Jeg har derfor holdt senga og sofaen i hele dag, pustet og vridd meg.

Det verste med å ha vondt og måtte ligge rolig er at man ikke får gjort noe. Det er veldig mye jeg gjerne skulle ha gjort, men sånn er det bare noen ganger. Snart er han ute, og selv om mange sier at man ikke har fritid da heller, har jeg i det minste ikke vondt fra tid til annen og da får jeg nok gjort mer uansett.

Jeg skal virkelig ikke klage! Jeg har sluppet veldig billig unna, med så godt som ingen problemer eller vondter. Litt oppkast, kynnere og stikking det takler jeg lett. Nå nærmer det seg fødsel, og jeg gleder meg mer enn noe annet til å holde han i armene mine ♡

#gravid #mamma #momtobe #pregnant #hverdag #graviditet

Lange dager og enda lengre netter…

De siste ukene har jeg slitt veldig med søvn, og det passer i grunn veldig dårlig nå som kroppen forbereder seg til fødsel. Det er bare 30 dager igjen til termindato, og jeg henger allerede etter med søvn.

Det føles veldig rart å klage på søvn, for jeg har alltid hatt en unik evne til å klare å sovne hvor som helst – når som helst. Men i de siste ukene er det ikke jeg som har hatt kontrollen.. Jeg har vært veldig plaget med kynnere siden rundt uke 20, men til tross for at noen har vært veldig vonde, har jeg klart å puste meg gjennom de verste og sove. Jeg har veldig høy smerteterskel, så det skal en god del til for å knekke meg, men i de siste ukene har jeg faktisk hatt problemer med å sove om natta nettopp pga. veldig vonde kynnere. Noen dager har jeg til og med blir redd for at riene har startet da de  ble mer og mer intense både i styrke og hyppighet, men det må i såfall bare ha vært maserier da de har roet seg igjen etter en stund. På grunn av alle våken-nettene har jeg forskjøvet døgnrytmen noe veldig, og nå har jeg gått inn i combat mode – sove når man kan.

Dårlig oppladning før fødselen å føle at man går litt på hælene, men jeg må bare bli enda flinkere til å ta det rolig. Jeg er vanligvis en person som har mange baller i luften samtidig, og det er noe uvant at kroppen setter grenser, men det er heldigvis ikke lenge igjen til jeg kan gå tilbake til sånn jeg var før (uten smerter).

Det er én måned igjen til termindato, men på forrige sykehusbesøk sa jordmødrene at de ble overrasket om jeg var gravid ut juli, så vi får se hvor lenge han tenker å ligge og vokse før han kommer. Vi er i hvertfall klare til å ta han imot når han enn måtte bestemme seg for å komme ut.

#hverdag #momtobe #mamma #gravid #mammalivet #fødsel

Ekstra tykke lapper

Dette trenger du:

3 egg
2 spiseskjeer sukker (kan sløyfes)
2,5 – 3 dl melk (eller andre melkerester)
4 dl mel
2 ts bakepulver
1 ts kanel (eller kardemomme)

Fremgangsmåte:

Begynn med å piske sammen egg og sukker i en bakebolle. Ha i vekselvis mel og melk, og rør godt sammen for å unngå klumper.

Visp inn bakepulver og kanel tilslutt.

La røra svelle i 20 – 30 minutter, og se eventuelt om det er nødvendig å tilsette litt mer melk. Pass på at røra ikke blir for tynn!

Stek lappene i en litt over middels varm stekepanne med litt smeltet smør. Bruk maks to spiseskjeer røre pr. lapp så de ikke blir for store.

Server med brunost, is, bær, syltetøy, rømme eller bare som de er.

#oppskrift #diy #mat #baking #gjørdetselv

Nå har vi bare én måned igjen..

Mye har skjedd siden sist, og det er i grunn vanskelig å vite hvor en skal begynne..

Jula 2017 var jeg veldig sjuk. Jeg var sengeliggende og klarte nesten ikke bevege meg, var nummen i beina og veldig kortpustet. Det kjentes ut som blodet var krystallisert, og det ble så ille at vi kjørte til legevakten på lillejulaften. På legevakten tok de mange prøver, og når vi omsider kom inn på kontoret fikk vi beskjed om at hun hadde en god og en dårlig nyhet. Jeg hadde e-coli infeksjon, og jeg var gravid!

Først merket vi ikke stort til graviditeten siden jeg uansett var veldig sjuk pga. infeksjonen, men etter å ha fullført antibiotikabehandlingen ble jeg i fin form og da ble det kun noe kvalme og en del oppkast som sto igjen. Jeg har heldigvis sluppet veldig billig unna både det ene og det andre iom. at jeg ikke har hatt andre plager.. Jeg hater å kaste opp – og det har vært en god del søvnløse netter, men jeg skal virkelig ikke klage, for det kunne vært så veldig mye verre!

Mange forteller om hvor sakte det går, og at man blir lei av å gå gravid når det nærmer seg, og at man ikke klarer vente med å få barnet ut, men jeg har bare én måned igjen og synes nesten ikke jeg har rukket å være gravid overhodet. I grunn veldig deilig..

De siste månedene har det nemlig gått kast i kast, så graviditeten har gått kjempefort!

Vi har blant mye annet..
Reist rundt på rallycrossløp, vært på besøk hos familien min i Trøndelag og nå er vi i full gang med oppussing av barnerom.

#mamma #gravid #baby #oppdatering #update #mammablogg #hverdag #familie

RallyX Nordic: Nysum, Danmark 17. august 2017 – 19. august 2017

Til Danmark hadde vi med oss to helt nye team-medlemmer;
Én utøver, én koordinator, én mekaniker og én bussjåfør – Vi ble et team på tilsammen fire personer.

Når vi kjørte ned til padock var det bare sølevann og gjørme overalt. Det kunne i grunn ikke kalles padock for så mye søle som var der, har jeg i grunn aldri sett andre steder enn i grisebinger. Du kunne ikke gå en hel dag uten å bli våt på beina, men med humøret på topp, og med en super gjeng som følge, var det virkelig ingenting som kunne stoppe oss. Jeg har fått litt trening på det å være spotter, og denne helga var jeg så å si spotter alene, da vi hadde med oss to helt nye personer. Vi var veldig heldige med at det ikke ble store problemer med bilen, og mekanikeren vi hadde med oss var veldig effektiv så det var virkelig ikke noe problem at vi var så få.

Kvalifiseringsrundene var i for seg ikke mye å snakke om.. Det var gjørmete, glatt og de aller fleste hadde problemer med å holde seg på banen. I Q3 fikk vi så mye gjørme på frontruta at jeg måtte fortelle Ole Kristian når han skulle svinge, da han i noen sekunder var fullstendig uten sikt.

Ole Kristian er knallgod på å kjøre, så til tross for dårlige forhold på banen og feil valg av dekk i flere heat, så endte vi opp på en trygg 4. plass! Jeg er superstolt av deg Ole Kristian, både som team-medlem, og over å være dama di!

Få et større innblikk i hva som skjer,
følg Ole Kristian Temte på sosiale medier:

Twitter: @oktemte
Instagram: @olekristiantemte
Facebook.com/okmotorsport
Homepage: http://www.okmotorsport.no/
 

#okmotorsport #motorsport #sport #motor #bil #bilsport #supercar #olekristiantemte #jobb #work #arbeid #hverdag #personlig#sosialemedier #EM #rallycross #RX #FIA #FIAworldRX #european #europa #Trondheim #kjendis 

Visdomstenner er vel ikke så ille?

I går reiste vi inn til Drammen, fordi jeg skulle til tannlegen. Jeg hadde time til å trekke to visdomstenner, en eller to alt ettersom hvor ille den første ble.

Alle rundt meg snakket om det i flere dager i forkant.. at det å trekke visdomstenner virkelig ikke var noe man bare børstet av seg.. guuuud så vondt det skulle gjøre. Jeg ble jo litt bekymret, ikke for selve trekkingen, men for hvordan det skulle gå å spise i etterkant. Jeg skulle jo trekke, ikke bare en men to visdomstenner, begge oppe, på hver sin side. Jeg fikk høre den ene skrekkopplevelsen etter den andre, og alle sa dem at begge får du ikke tatt på en og samme gang, for da klarer du jo ikke å spise engang.

Jeg har absolutt ikke tannlegeskrekk, aldri hatt det, og ikke hadde jeg tenkt å få det nå heller. Satte meg i tannlegestolen, og med ett var bedøvelsen på den ene siden satt. Vi måtte vente litt før den begynte å virke, men plutselig sto tannlegen med tanna i hånden. Tannlegen syntes det gikk både vel å bra, og satte like gjerne den neste, på andre siden av kjeften. Bedøvelsen på den andre siden av munn begynte å virke, og vips så var den andre tanna ute også.

På tur ut av tannlegekontoret ser vi at vi kun har brukt 8 minutter siden vi kom til vi reiste. Så kjapt har jeg vel i grunn aldri vært hos tannlegen, og tenk at den kjappeste runden skulle være med to visdomstenner! Ikke gjorde det vondt heller. Eller det er vel litt å lyve, for det gjorde ganske så vondt, ikke i tanna men i leppa når han støtta brekkjernet i det han vippa ut tanna. Men om dét var det eneste som gjorde vondt, fant jeg ut at det var like greit å ikke klage over noe.

Jeg var fult og helt forberedt på at det kom til å bli et vilt helvete i kjeften min når bedøvelsen gikk ut.. Det var jo det jeg hadde blitt fortalt av alle andre, men kjente ikke noe annet enn at jeg var litt øm i den nærmeste tanna på hver side. And that’s it…

I dag har jeg ikke engang tenkt over hva jeg har putta i munn. *kremt* Ikke at jeg har gått og småspist altså! Men i går måtte jeg liksom passe på så jeg ikke fikk mat i hullene, eller noe som kunne skjære og gjøre det vondt. I dag har jeg ikke kjent, eller tenkt over noe som helst. Borte er visdomstennene, og når ingen smerte har kommet til nå – så kommer det nok heller ingen smerte senere.

Jeg tenkte før jeg satte meg i stolen i går at jeg måtte spise noe mykt, nærmest flytende i flere dager.. Næimen heller, i dag blir det taco i Temtelia!

God helg alle sammen!

#weekend #personlig #helg #tenner #skjønnhet #helse #smil #hverdag #blogg #tacofredag